Drøm kontra virkelighet

For fire år siden kjøpte vi huset vi bor i. Det var ikke spesielt pent (70-talls), men det lå trivelig til med nærhet til både sjø og skog og samtidig ikke langt fra byen.
Drømmen min har alltid vært et lafta hus med sjel, med skakke dører og rutete vindusglass, men det må jeg bare innse at jeg ikke får. Med en mann med null interesse for snekring og ikke så stort talent for det heller, så får jeg være glad for det lettstelte huset vi har og gjøre det beste ut av det.

Etter fire år har vi gjort en god del og etterhvert fått de fleste rommene nye og fine. Skrekkelige 70-tallstapeter og gulvbelegg er fjerna, mørk gulnet panel er malt lys, vinduskarmene er blitt hvite, trappa er renovert (fy søren for en jobb!!!), kjøkkenet oppgradert... Mange, mange timer har vi brukt! Men vi er så fornøyde med resultatet! Dette er vårt hjem nå! Det er her vi hører hjemme!

Neste prosjekt er soverommet til lillemor som snart nærmer seg to år.Hun bor fortsatt inne på vårt rom og det fungerer fryktelig dårlig for oss alle tre. Oppussiga av rommet hennes er blitt utsatt gang på gang, men nå MÅ vi komme i gang! I dag har jeg ordna med barnevakt noen timer neste uke slik at vi får kommet i gang med å rydde rommet og gjøre det klart for malekost og tapetlim. Nå kan det ikke utsettes lenger! I motsetning til mange av dere andre bloggere, så er jeg ikke så glad i å pusse opp. Jeg liker best å være ferdig oppussa. Det er da det er gøy å leke med tekstiler, lysestaker, lamper, matter... Mmmmmmm! :-)

I det siste har jeg fått med meg en nydelig blogg som jeg har beundret og lest flere ganger, omigjen og omigjen. http://dengamlestil-desvunnetider.blogspot.com/ Nydelige bilder, fine tekster og en beundringsverdig stilsikkerhet. Anbefales!

Jeg har fått litt "blod på tann" nå merker jeg. dette er gøy! Men nå må jeg virkelig gjøre noe med kjøkkenet før jeg legger meg. Lillemor og jeg har bakt kanelsnurrer i ettermiddag. Det er sukker og kanel overalt! Jeg har utsatt ryddinga noen timer nå for å kose meg i den ryddige stua. Der er det mye koseligere å være enn på det rotete kjøkkenet. men det er vel bare å bite i det sure eplet. Rydding gjør seg sjelden selv, dessverre.

Natta, bloggefrender!